Christine McVie finner tilbake til Fleetwood Mac
Vi brukte 15 år på å gjøre Fleetwood Mac relevant uten henne. Men med henne var vi en naturkraft.
Stevie Nicks refererte til sin mangeårige bandkamerat Christine McVie da hun sa disse ordene i et nylig intervju med USA Today. Det var selvfølgelig stor ros for McVie, som kom tilbake til det ikoniske rockebandet etter 16 års fravær.
Tilbakekomsten, kanskje til ingens virkelig overraskelse, førte til snakk om en gjenforeningsturné, gruppens første utflukt siden 1997 som ville inneholde alle de fem klassiske kjernemedlemmene: Nicks, McVie, Lindsey Buckingham, Mick Fleetwood og John McVie.
For Christine McVie, keyboardisten og vokalisten bak hits som Don't Stop, Say That You Love Me, Little Lies Hold Me og Over My Head, var reisen tilbake omtrent så indirekte som den kan bli. Gift og skilt fra bassist John McVie, Christine sluttet i 1998 til tross for storsuksessen til bandet, spesielt etter utgivelsen av Rumours i 1977, som befestet deres status som pop-rock royalty. Hun flyttet til London, la tastaturene sine i oppbevaring og jobbet stille med restaureringen av hjemmet hun kjøpte der for å være nærmere familien. Alvorlig angst for å fly grunnet hennes evne (og ønske) til å fortsette med gruppen hun hadde vært en del av siden 1970.
Spol frem til 2013 og Londons O2-arena der Fleetwood Mac opptrådte på konsert - og en veldig spesiell gjest ble med dem for en veldig spesiell sang. Det ville vært en Christine McVie som slo ut Don't Stop som om hun aldri hadde dratt. Dusinvis av telefon- og e-postsamtaler senere - og mange transatlantiske flyreiser også (takket være år med anti-angstterapi) - de fem er tilbake for On With the Show, en 34-datoer USA-turné, som startet tirsdag kveld i Minneapolis . Den stopper i Chicago for show torsdag og fredag på United Center.
McVie, 71, snakket om veien tilbake – og ser fremover til et nytt Fleetwood Mac-album – bare noen dager før turneens lansering.
Q. Jeg antar at vi må begynne der du slapp. Hvorfor forlot du Fleetwood Mac?
TIL. Faren min hadde nettopp dødd, så jeg flyttet tilbake til London hvor jeg kjøpte et hus og restaurerte det. Og så rammet det store jordskjelvet i 1994, som bare skremte meg, og jeg utviklet en kronisk flyskrekk, som svekket meg ganske mye. Så jeg tenkte bare at jeg ville kjøpe bolig og bo på landet. Jeg trodde det var det livet jeg skulle leve til jeg døde. Til slutt skjønte jeg at jeg ikke kunne gå noen steder. Det var nesten tilbaketrukket. Så jeg gikk i terapi for angsten, og det har vært flott.
Q. Hva gjorde at du bestemte deg for å returnere?
TIL. Jeg tenkte bare, jeg vil tilbake til musikken - det tok bare 18 år. Jeg tenkte hva skal jeg gjøre resten av livet? Skal jeg sitte og se på hundene mine dø? Jeg trodde jeg var en fritidsdame med Range Rover og gummistøvler. Men jeg ble lei. Og jeg tenkte på musikk og innså at de eneste jeg ønsket å spille med var Fleetwood Mac.
I SLEKT
Q. Hvordan henvendte du deg til dine tidligere bandkamerater om å bli med dem igjen?
TIL. Endelig kunne jeg fly. Og jeg tenkte at jeg ville elske å dra til Maui nå, som selvfølgelig er der Mick bodde. Push kom for å dytte og jeg ringte Mick og sa at jeg har en billett til Maui. Og han sa, det er morsomt, jeg kommer til England i 10 dager. Så han kom hit, vi snakket og han sa, la oss fly tilbake til Maui sammen. Og det gjorde vi. Det var fantastisk. Jeg spilte noen spillejobber med bluesbandet hans som han har der. Og jeg spurte ham hva du tror ville være sjansene for at jeg kommer tilbake til bandet? Vi hadde så mange samtaler om det selv da jeg kom tilbake til England. Jeg hadde samtaler med dem alle. Disse tingene tar tid.
Jeg var tilbake og skrev sanger. Det førte til at jeg og Lindsey utvekslet sanger transatlantisk. Jeg sendte ham demoer og han jobbet med dem og sendte dem tilbake med gitarspor og vokal. En gang jeg gjorde Don't Stop with them [i London i fjor] var det alvorlig snakk om at jeg ville komme tilbake. Så jeg kom over til Los Angeles og gjorde noen innspillinger med Mick og Lindsey. Plutselig skrev vi sanger til et nytt album. Så der var jeg. Jeg var offisielt tilbake. Det er bare serendipity, vet du? Det er bare den mest organiske, den mest fantastiske følelsen. Vi har laget syv spor for et nytt Fleetwood Mac-album. Vi har store forhåpninger til det. Det er så magisk musikk. Ikke sikker på når den vil være ferdig, med omvisningen og det hele.
Q. Hva følte du da du gikk ut på scenen i London i 2013?
TIL. Merkelig nok var jeg litt nervøs fordi det hadde gått så mange år. Men adrenalinet i meg, og varmen fra publikum og kjærligheten fra de andre bandmedlemmene roet meg umiddelbart ned. De påfølgende innspillingsøktene og alle prøvene vi har gjort for denne turen har vært helt uten nervøsitet.
FLEETWOOD MAC
Når: 20.00 2-3 okt
Hvor: United Center, 1901 W. Madison
Billetter: $49,50-$189,50
Info: Besøk ticketmaster.com
Q. Dukker det opp noen konkurranse mellom deg og Stevie Nicks nå som dere to er tilbake og deler vokaloppgaver?
TIL. Ingen konkurranse overhodet - og det har aldri vært konkurransedyktig. Vi er to helt forskjellige kopper te. Jeg er bak tastaturene, og det er der jeg vil være. Vi elsker hverandres musikk.
Q. Hvordan går det med John med kampen mot kreft?
TIL. Jeg er så glad for å si at han har en ren helseerklæring. Han har det virkelig så bra. Han tok nettopp sin siste blodprøve, og han er i full remisjon, så han går i gang. Han kan virkelig ikke slutte å smile.
Q. Er den samme Fleetwood Mac-dynamikken i bruk etter så mange år?
TIL. Det var litt som en tidssprang til å begynne med, men vi visste at vi aldri ville komme til å gå opp som et band. Det fysiske ved å være sammen med disse fantastiske musikerne er så kraftig. Å gjensyne sangene har vært flott. Teknologien har endret seg så mye siden jeg dro. Vi bruker mye mer teknisk utstyr enn vi hadde i dag. Vi utvider visse spor etter behov med ekstra tastaturer, for eksempel.
Q. Hva savnet du mest med Fleetwood Mac?
TIL. Jeg savnet å leke med dem. Jeg laget et soloalbum, men på det tidspunktet hadde jeg ennå ikke ordnet opp i flyskrekken min, så jeg nektet å promotere det og det gikk ingen vei. De eneste jeg ønsket å spille med var Fleetwood Mac. Lindsey produserer musikken min så vakkert at jeg ønsket å jobbe med ham igjen.
Q. Hva savnet du minst?
TIL. Reisen, pakkingen og utpakkingen.
Q. Så hvordan har du forberedt deg på livets påkjenninger på veien?
TIL. Mick og jeg leier et hus i Santa Monica Canyon i California på grunn av alle innspillingsøktene våre. Vi har hatt en personlig trener og kostholdsveileder med oss der og som også er på vei med oss for å komme oss i form. Jeg har trent ganske mye, og jeg er fit som en fele. Det er ikke konsertene som er slitsomme overhodet, det er andre ting som å pakke sekker. Fordi vi flyr på et privatfly, må bagasjen pakkes og på flyplassen to timer før vi er. Det er ganske slitsomt. Men jeg har mine veibein. Jeg er klar.
Q. Hvorfor er Fleetwood Macs musikk så tidløs?
TIL. Det må ha noe å gjøre med historien [musikken] har fortalt gjennom årene. Gjennom motgang kan dere fortsatt være sammen; dere kan overleve og til og med elske hverandre. Og fordi det er forskjellige låtskrivere i gruppen, får du forskjellige musikkstiler. Du får noe helt annet for lytterne. Det er variasjon og oppriktighet. Jeg mener barn 13 og 14 kjøper platene våre. Kanskje de hørte det fra foreldrene sine, antar jeg.
Q. Hvilken musikk hører du på i disse dager?
TIL. Jeg hører på en ekte hodgepodge. Jeg hører fortsatt på mine favoritter; ikke mange moderne band. Steely Dan, Beatles, Stones, Eagles. Jazz, blues. Jeg elsker Prince. Det er mine viktigste stifter.
Q. Du startet musikkarrieren din i et bluesband på slutten av 1960-tallet. Ville du noen gang laget et fullverdig bluesalbum?
TIL. Ingenting er umulig. Man kunne lett skli i den retningen hvis man ville. Jeg gjorde en ganske groovy sang nylig. Ikke helt blues; den er fortsatt litt hvit. Jeg elsker å synge blues.
Q. Hva bidro bluesen til musikken din?
TIL. Det brakte meg sjel. For når du synger blues, synger du åpenbart på en bestemt måte. Betydningen av ordene er så viktig.
Q. Tror du at blues er en døende kunstform? Så mange av de store er ikke lenger med oss.
TIL. Jeg tror den holdt på å dø en død da britene gjenoppfant den på vinyl. Vi sendte det ut; alle disse postene ble importert. Hvite engelske bluesband gjenoppfant sjangeren.
Q. Dine favoritt bluesartister gjennom tidene?
TIL. De regionale gutta, jeg elsker dem så mye. B.B. King, Freddie King, Buddy Guy, Robert Johnson. Originaler alle sammen.
Lagt ut klokken 19.00. 1. oktober 2014.
वाटा: