Musikken til Muddy Waters er en elv av påvirkninger som ruller gjennom countryblues, rock og folk.
Så det er ikke overraskende at Woody and the Chucks møter BabyBrutha i A Tribute To Muddy Waters-kampen mellom unge bluesband klokken 20.00. 21. september i Checkerboard Lounge, 5201 S. Harper Ct. (Ingen omslag, (773) 684-1472).
Arrangementet er sponset av Hyde Park Records, som vil bære vinnerens CD. Hvert band vil dekke et par Muddy Waters-låter.
Spesielle og uvanlige gjester inkluderer Danielle Colby fra History Channel's American Pickers. Chicago-beboeren er også en burlesk danser ved navn Dannie Diesel.
Colby vil elske å plukke gjennom de historiske gjenstandene ved Checkerboard.
Danielle Colby, en fan av Muddy Waters
Sjakkbretteier L.C. Thurman og Chicago bluesarkivar Larry Thompson vil dele historier om Muddy Waters. Noen av dem kan til og med være sanne.
Waters (McKinley Morganfield) dukket opp på 1970-tallet på det originale 135-seters Checkerboard, 423 E. 43rd St..
Thurman og Buddy Guy åpnet Checkerboard i 1972 og Guy forble partner til 1986. Bluesarven fra 43rd Street er det som trakk rockestjerner som Chuck Berry, Eric Clapton og Rolling Stones til Checkerboard. Black Lone Ranger ryddet opp i skjøten og ble over natten. Jeg hadde ikke innbruddsalarm, så jeg måtte ha noen til å bli på stedet hele natten, sa Thurman forrige uke i en samtale i klubben. Alle likte Ranger.
Den avdøde Black Lone Ranger snurret sin Colt .44 seks-skytter i en honnør til Willie Dixon på en kald ettermiddag i januar 1992 da hans begravelsesprosesjon passerte Checkerboard. Jeg var der.
Det nåværende Checkerboard har den kongelige beige skinnstanden der Mick Jagger satt 22. november 1981 mens han studerte Muddy. Etter spillejobben deres på Rosemont Horizon, stakk Stones innom for å jamme med Muddy. Byen stengte det originale Checkerboard i 2003 på grunn av brudd på byggekoden. I november 2005 hjalp University of Chicago Thurman med å flytte til sin nåværende klubb med 200 seter – et tidligere treningssenter for kvinner.
En av de flotte tingene med dette sjakkbrettet er hvordan inngangen har beholdt den røykfylte lukten til det originale sjakkbrettet. Noen ganger gjør jeg det når jeg tar en drink, sa Thurman, 75. Kundene røyker ikke.
OO.ready(function() { OO.Player.create('ooyalaplayer', 'lhMjhxZTrrcSWG6iE6nteDMvKkDtuv4w'); });
Aktiver Javascript for å se denne videoen Før du åpner sjakkbrettet, klarte Thurman Blue Flame på 39th og Oakwood. Det var der han møtte bluesgitaristen Lefty Dizz, som ble fast inventar på Checkerboard.
Hvordan tok sjakkbrettet av?
Jeg vet du har hørt om Kingston Mines, sa Thurman. Vi hadde en blå mandag og gutta fra Kingston Mines og andre klubber nordpå kom ned for å se hvordan jeg jobbet med denne virksomheten. Jeg lærte dem alt de kan nordpå. Nå er de millionærer. Og jeg er fattig.
Battle of the blues-band ble organisert av Steven McKinley Monson, barnebarnet til Waters. Han hadde til hensikt å få arrangementet til å samle inn penger for å hjelpe til med å gjenopprette det historiske tomme hjemmet i 4339 S. Lake Park hvor Muddy bodde mellom 1954 og 1974. Monson skiftet gir i midten av juni da huset ble tatt av markedet i et kortsalg.
Scener fra kjelleren i Muddy Waters-huset tidligere i år. (Bilde med tillatelse fra Nabolags Boligservice)
Chris Toepfer er administrerende direktør for den ideelle organisasjonen Neighborhood Foundation. Han er i stor grad ansvarlig for å holde det historiske huset i offentligheten med sine kunstneriske styremedlemmer.
Jeg har gått ombord i dette huset tre ganger, sa han tidligere tynn måned under en samtale foran Waters-huset. Vi gjorde det for ca 15 år siden. Så tok vi en rehabilitering på pensjonatet, hvor noen kommer inn og prøver å snu den. Dessverre respekterer de ikke historien, men de gjør en kjempejobb og drar. Som blir brutt inn. Og dette er den tredje inkarnasjonen.
Når brettene våre har vært på, har det vært veldig trygt. Board-ups vi gjør gir oppmerksomhet til bygget. Vi så på historiske bilder av huset. Jeg jobbet faktisk med en av hans oldebarnedøtre som jeg tror var her da han var her. En gang hadde vi en jamsession med bluesmusikere (i det fremre stuevinduet). Vi hadde også en silhuett av en lettkledd kvinne. Men hun måtte gå. Det ble litt kontroversielt.
Tenker han på hendelsene som fant sted i en historisk bygning som Waters-huset?
Det gjør jeg, litt, svarte han. Svært ofte går jeg tom for tid, dagslys og batteristrøm. For det meste tenker jeg på hvordan jeg skal gjøre det raskt. Også i Chicago jo senere det blir og jo mørkere det blir, jo farligere blir ting. Men jeg tenker: ‘Hvordan var dette nabolaget før?’ Og kan vi få noe av det tilbake?
Chris Toepfer på Muddy Waters House (Foto av Peter Holderness.)
Toepfer installerte replika flamingoer som Waters hadde på inngangsdøren – men hva er det med kanoskogscenen over inngangsdøren?
Vi ble ringt hit rundt klokken 11 om natten, sa han. Jeg jobbet hele dagen og hadde ikke mye materiell. Jeg ville ikke bruke dårlig kryssfiner, så jeg brukte et panel jeg hadde. Jeg er en stor fan av artisten David Boyd som driver med mye kanoer. For et år siden prøvde jeg å male noe sånt i studio og det havnet her. Det er en innsjø i Nord-Wisconsin.
Det kan være Mississippi.
Og 21. september er det en god sjanse for at Checkerboard blir Checkerboard igjen.
वाटा: