I sin tredje akt finner tidligere White Sox-innspiller Eric Soderholm fred
Hva kan et populært medlem av det røffe Sox-teamet fra 1977, kalt South Side Hit Men, tilby folk som livscoach og meditasjonslærer? Hva søker de i hans holistiske sentrum, bortgjemt fra rute 83? Healing, sier datteren hans, Misty.
Eric Soderholm sitter i en stol og ser paradiset sitt.
Foran ham er en dam, der to svaner, Adam og Eva, kommer svømmende sammen. En tredekket sti danner omkretsen av dammen, og hvis Soderholm ønsker det, kan han gå på den, lytte til omgivelsesmusikken som sendes inn og gruble over statuene, bildene og ordene til Gandhi, Jesus, Buddha, Lao Tzu, Moder Teresa, Konfucius og Jomfru Maria som langs ruten. Han ønsker det ofte.
På dette fredelige stedet er Soderholm omtrent en million miles fra et par tidligere liv - den første som baseballspiller i en stor liga, inkludert et 2½-års opphold med White Sox, og det andre som en stor billettmegler. Men de andre livene hjalp ham og datteren med å bygge SoderWorld, det holistiske helbredelsessenteret i Willowbrook der han nå sitter. Uten intensiteten til baseball og uten den pengesentrerte megling, er det ingen vakker A-ramme tømmerbygning, ingen Himalaya Salt Cave, ingen massasjeterapi, ingen sjamanisk lydhealing, ingen gongvasker, ingen energihealing og ingen yogatimer. Uten de andre livene, som var en antitese av hvem han er nå, er det ingen ny ham.
Alt henger sammen til slutt.
Det er litt av en interessant historie: baseballspilleren i en major-league gjør plutselig det samme, og nå er han opptatt av å helbrede og hjelpe folk med å finne sitt sanne jeg, sier han. Det er så givende. Jeg er faktisk mer stolt av å bygge dette stedet enn jeg er av å spille ni år i de store ligaene.''
Familien Soderholm, inkludert kona Ginny og sønnen Chad, har sjelden annonsert for SoderWorld siden virksomheten åpnet i 1997. Likevel strømmer hengivne til det. Hvorfor det? Hva kan et populært medlem av det røffe Sox-teamet fra 1977 kalt South Side Hit Men tilby dem som livscoach og meditasjonslærer? Hva leter folk etter på dette stedet, bortgjemt fra rute 83?
Healing, sier datteren hans, Misty.
Livet deres er vanligvis i grus, eller så er de bare ikke fornøyde med livet sitt, sier faren hennes. Vi har ingen religiøs tilhørighet. Vi ærer alle verdensreligioner, men kjernen i dem alle er kjærlighet. Så vår religion her er L-O-V-E. Ingen dogme, ingen ingenting. Kom med hvilken tro du har, men du vil til slutt vite at du også er en gnist av Gud. Du er ikke denne stakkars, elendige synderen som du har blitt betinget til å tro. Du er denne vakre Guds gnist. Gud blir reflektert gjennom deg.
Vi lærer folk gjennom meditasjon, gjennom yoga, gjennom alle slags forskjellige modaliteter, at du skaper din egen virkelighet. Det er ingen gud der oppe som sier: «Mann, jeg liker den Misty Soderholm og den Eric Soderholm, så jeg skal gjøre livet deres fabelaktig. Men jeg liker ikke denne andre fyren, og jeg kommer til å gjøre livet hans surt.’ Du vet bare at det ikke er tilfelle. Du bare vet det i hjertet ditt.
Når du lærer at du er den som er ansvarlig for å skape din egen virkelighet, begynner du nå å se ting fra en annen oppfatning. Du ser ting fra en oppfatning av at du faktisk er et elektromagnetisk felt av energi, et åndelig vesen, som har en fysisk opplevelse i dette korte øyeblikket av evigheten.''
Før han kunne prøve å hjelpe andre med å helbrede seg selv, hadde han litt selvhelbredelse i hovedserien å gjøre. Det tok bare et par liv.
***
Soderholm (70) spilte fem år for Twins, som hadde draftet ham i 1968, og signerte deretter med Sox etter å ha gått glipp av 1976-sesongen på grunn av en kneskade. Han nøt noen av sine beste år som storliga i Chicago. Som tredje baseman slo han .280 med 25 hjemmeløp for et lag fra 1977 som begeistret South Side mesteparten av sommeren. Det var da 25 hjemmeløp faktisk betydde noe, og de ga ham prisen som American League Comeback Player of the Year. Han slo 20 homers neste sesong.
Han vokste opp i et strengt luthersk hjem og var ikke en åndelig søker. Han var imidlertid villig til å prøve nye ting som de fleste ballspillere ikke ville. I 1976 leste han en artikkel om tidligere Twins-lagkamerat Rod Carews bruk av hypnose for å hjelpe ham med å takle effekten av en hamstringskade, som inkluderte problemer med selvtillit.
Jeg leser den, og jeg sier «tillit?» Fyren har allerede vunnet en haug med batting-titler. Hvor mye mer selvsikker kan du bli?’ sier han og ler. Så jeg tenkte, hvis det er bra nok for Rod, er det bra nok for meg.''
Han dro til Harvey Misel, den samme St. Paul, Minnesota, hypnotisør Carew hadde brukt. Etter den første økten spurte Misel Soderholm hva han syntes om det. Ikke mye, sa han, med tanke på at han hadde hørt telefonen ringe og folk snakke i gangen mens han skulle være under hypnose. Misel fortalte ham at han hadde implantert noen veldig kraftige ting'' og at Soderholm kom til å være veldig aggressiv og selvsikker på tallerkenen.
Han slo til tre ganger dagen etter. Han ringte hypnotisøren, som sa at han hadde antatt noe og nå erkjente feilen hans.
Jeg går inn igjen,'' minnes Soderholm. Han sier: 'Min antagelse var at du, en storligaspiller, visste hva streiksonen var.' ''
Når hypnotisøren din tror han jobber med The Comedy Store, er det sannsynligvis ikke en god ting. Men Söderholm lo rett sammen med ham. I neste økt fikk Misel ham til å male en lysende boks under hypnose. Tanken var at han skulle bære den skinnende slagsonen med seg til platen og angripe enhver ball som kom inn.
Slaggjennomsnittet mitt gikk fra .230 på den tiden til der jeg var blant de 20 beste slagerne i de store ligaene. Jeg sa: ‘Er jeg så flink?’ For jeg hadde aldri vært der før. Jeg begynte å spørre meg selv. Den kvelden slo jeg til et par ganger. Gjennomsnittet gikk til slutt fra .308 den gangen til rundt .270 — .270 var min komfortsone.’’
Sinnet er en morsom ting. Sterk som titan og formbar som piperenser. Lett ført bak lyset. Utsatt for tvil og blinde tanker. Hvor hadde Soderholm fått ideen om at han var en .270-slagmann? Det er ingenting galt med å slå .270. Det er et fint gjennomsnitt, noe mange spillere gjerne vil akseptere. Men hvorfor klarte ikke Soderholm å finne trøst i å slå .300? Hvorfor løp han da han kom dit?
Senere i livet mediterte han over emnet. Det brakte ham tilbake til et øyeblikk i 1968, som 19-åring i sitt første år med proffball. Han hadde truffet en to-løps homer for å hjelpe klasse A
Orlando Twins vant en sluttspillkamp, og laget feiret. Manageren, Ralph Rowe, tok ham til side.
Han sa: 'Gutter, jeg har sett deg hele året. Jeg tror du kommer til å bli en storligaspiller en dag, sier Soderholm. Lyset gikk av i hodet mitt: Ville det ikke vært flott hvis jeg kunne være en baseballspiller i hovedserien? Så sa han: ‘Det ville ikke forundre meg om du ender opp med å bli en .270-slagspiller og får mange homeruns.’ Og igjen gikk lyset av i hodet mitt: Wow, ville det ikke vært flott? Jeg identifiserte meg med det. Han sådde det frøet i meg, og jeg godtok det frøet som sannheten.''
Han slo .264 i sin ni år lange karriere.
Et annet avgjørende øyeblikk for Soderholm kom med Sox i 1978. Han var i en forferdelig lavkonjunktur og kom til tallerkenen på Comiskey Park med basene fulle og to outs. Han slo ut uten å svinge balltre. Da han kom til graven, var han kledd i bu.
Etter kampen er reporterne i ansiktet mitt – «Hva er i veien med deg, mann? Du slår .204 og du har fire homere. I fjor traff du .280 med 25 homer. Hva skjer?’ ’’ sier han. Jeg sa bare: «Kom deg vekk fra meg.» Jeg var så i helvete, så deprimert og så nedfor. Jeg tok ikke en dusj engang.''
Han dro hjem og gjorde seg klar til å skjære litt salami til et måltid etter kampen. Han så på den åttetommers kniven i hånden.
Jeg tenkte: 'Jeg kunne kutte fingeren min her dårlig nok til der jeg ville trenge sting. Jeg ville ikke kunne spille. Det ville gitt meg en sjanse til å nullstille, komme meg ut av lagoppstillingen en stund,» sier han.
Jeg kom så nær – så nær – å gjøre det. Jeg gjorde det ikke fordi jeg husket at jeg dagen etter dukket opp på Illinois Masonic Hospital. Jeg hadde lovet at jeg skulle gå dit og skrive autografer for barn som var døende av kreft.''
Da han kom, hilste barn med mørke ringer under øynene og smil om munnen ham. Her var en storballspiller som besøkte dem og signerte bilder. De gledelige blikkene deres sa, hvilken kreft?
Så spilte Soderholm rullestolbasket med barn som var lam fra livet og ned. Da spillet var over reiste han seg fra stolen. Det gjorde de ikke fra deres.
Jeg ble slått av gud, sier han. Det var som «Våkn opp. Enhver av disse barna ville gitt hva som helst for å være i dine sko.’ Det var budskapet. Det var veldig tydelig. Det kom gjennom bakhodet mitt.’’
Etter den opplevelsen spratt han tilbake på en stor måte på banen. Han slo 17 av sine 20 hjemmeløp etter begynnelsen av juni og så sitt gjennomsnittlige hopp fra .200 til .258.
Jeg gir æren til de barna, sier han. Den dagen reddet bokstavelig talt sesongen min.''
Reddet livet ditt, sier Misty.
I tillegg til hypnosen og biofeedbacken han hadde eksperimentert med, skrev Soderholm poesi. Sox-kringkasteren Jimmy Piersall rev ham for alt i løpet av ett spill, og lurte veldig høyt på hva spillet kom til.
I juni 1979 byttet Sox Soderholm til Texas for Ed Farmer og Gary Holle. Etter sesongen sendte Rangers ham til Yankees for kontanter og to mindre ligaer.
Han hadde en fin sesong i New York, og slo .287 med 11 homers på 95 kamper, men en femte kneoperasjon ba ham tenke på en ny arbeidslinje. Som 31-åring var karrieren over.
Kroppen hans kunne ha sviktet ham, men selvfølelsen hans nynnet med.
Jeg hadde et ego så stort som noe annet, sier han. Alle sa [han snakker i en falsett], 'Å, Eric. Å, Eric. Du er så god. Jeg elsker deg så mye.' ''
***
Soderholm gjorde det mange tidligere ballspillere gjør. Han begynte å drive baseballleirer for barn og åpnet en slagskole. Men det var ikke nok. Det utfordret ham ikke.
Å lete etter billetter til en Michael Jackson-konsert i 1983 satte ham på en annen vei. Han gikk gjennom en billettmegler, som i motsetning til en scalper lovlig fikk selge billetter med fortjeneste.
Jeg kommer ned dit, og fyrens telefon lyser opp som et juletre, sier Soderholm. Det er billetter overalt, det er penger overalt. Jeg sa: ‘Kan noen komme inn i denne bransjen?’ Megleren hadde gjenkjent meg og sa: ‘Jeg skal hjelpe deg. Lag et visittkort.' ''
Så det gjorde han. Han kalte selskapet sitt Front Row Tickets. Hvis du sa at SoderWorld faktisk ble bygget, stokk for tømmer, av 1985 Bears og Michael Jordan, ville du ikke tatt feil.
Den virksomheten var kjempebra, sier han. To år etter at jeg begynte, drar Bears til Super Bowl. På 90-tallet vinner Bulls seks mesterskap. Jeg mener, kom igjen. Timingen kunne ikke vært bedre. Bøtter med penger kom inn.''
I slekt
White Sox-trener Nick Capra har tilbakebetaling på hodet
Fraskrivelse påstand AJ Reed omfavner ny start, mulighet med White Sox
White Sox' Nova: 'På slutten kommer tallene til å være der'
På et tidspunkt hadde han 100 bedriftskunder og 15 000 individuelle kunder. Han sier at han tjente like mye penger som megler som han gjorde som spiller. Det siste året i baseball tjente han 200 000 dollar. Alle disse bøttene med penger brakte ham i konflikt med White Sox-formann Jerry Reinsdorf og andre som ikke likte ideen om at meglere skulle selge billettene deres for gevinst. De to mennene sluttet å snakke med hverandre. Senatet i Illinois vurderte lovgivning som forbyr videresalg av billetter for en fortjeneste, men en koalisjon av meglere ledet av Soderholm fikk den drept.
Han var bare forut for sin tid. Lag begynte etter hvert å selge billettene sine på annenhåndsmarkedet, og StubHub ble en stor aktør i billettbyttebransjen. Med disse to utviklingene var skriften på veggen for Soderholms virksomhet.
Men selv når han tjente store penger som megler, begynte han å miste følelsen av tilfredsstillelse som hadde fulgt med. Datteren hans hadde i mellomtiden blitt fordypet i massasjeterapi og energihealing på midten av 1990-tallet. Da hun var 20, ringte hun hjem for å kunngjøre at hun skulle jobbe for Deepak Chopra i Carlsbad, California.
Chopra . . . Chopra . . . spilte han for Padres, ville Eric vite.
Nei, han er en åndelig guru som har skrevet bøker om helse, helbredelse og å oppdage ditt sanne jeg, sa hun.
Allerede dagen etter bladde jeg gjennom kanalene og så ham på Channel 11 PBS, sier Soderholm. Han spilte på konserten sin og snakket om arbeidet sitt og kassetter. Jeg kunne egentlig ikke forstå ham fordi han hadde den tunge indiske aksenten. Men det var noe han sa som fant meg.
Jeg kjøpte boken hans, og jeg kjøpte båndserien hans kalt «The Higher Self.» Det var det som startet reisen min. Jeg var 52. Det ble nesten besatt av meg. Klokken 3 om morgenen ville jeg våkne. Du trenger ikke å stille inn alarmen. Hver natt i tre år. Da jeg reiste meg, slo jeg bare på lyset og leste. Jeg leste mye av tingene hans. Så gikk jeg inn på Wayne Dyers ting, så Caroline Myss sine ting. Så snakket Marianne Williamson om miraklenes kraft.
Så ‘The Way of Mastery.’ Den fortsatte bare å mate meg, mate meg, mate meg med flere ting. Så en dag våknet jeg på en måte tre år senere og sa: 'Vet du hva, når letingen stopper, kan vesenet bli.'
Hva betyr den setningen? Den er dyp nok til å passe på en av Joe Maddons T-skjorter.
Det var bare en setning jeg så i en bok, sier Soderholm. Den setningen traff meg veldig. Jeg sa, jeg forstår dette intellektuelt, men plutselig klarte jeg å flytte det herfra og hit. Jeg tolket det som at det alltid må være en annen måte å se ting på.’’
For det meste begynte han å se på seg selv. Og Misty, i hans ord, fortsatte å se på ham som en hauk.
Når hun så at jeg på en måte beveget meg bort fra sannheten, ville hun rope ut rumpa mi, sier han. For meg var problemene mine stort sett i det andre chakraet. Vi har energisentre, og det andre chakraet er relatert til seksualitet og sånt – penger, overlevelse, jakt på penger, jakt på sex, å holde seg i fysisk toppform. Det jeg endelig fant ut da jeg ble eldre er at alt det som var så viktig da jeg var yngre, nå er det plutselig ikke så viktig. Det som er viktig er din forbindelse gjennom hjertet med din livspartner. La dem være den de trenger å være. Du er den du trenger å være, men vær autentisk.
Jeg var aldri autentisk. Jeg fortalte alltid folk det de trengte å høre. Jeg ble bare lei av mine egne løgner. Noen ville ringe meg for fire Cubs-billetter når jeg hadde Front Row-billetter. Jeg vil si: 'De koster 200 dollar stykket.' Fyren ville si: '200 dollar stykket? Hva?’ Jeg fortalte dem at jeg hadde $175 [investert] i hver av dem, at jeg bare ville tjene $100 totalt på de fire. Jeg lå gjennom tennene mine. Jeg hadde $85 i hver av dem. Jeg voldtok noen.
Etter hvert som datteren min fikk meg på banen og jeg begynte å lese mer og mer, følte jeg meg mer og mer ukomfortabel med det. Jeg begynte å skifte den mentaliteten jeg hadde, den egobaserte mentaliteten, til en bevissthet om at jeg var mye mer enn denne fysiske kroppen.''
SoderWorld åpnet i 1997 på en 1000 kvadratmeter stor plass på et stripesenter i Willowbrook. Eric og Misty fant landet som virksomheten ligger på nå da en kvinne kom for sent for en massasje, og sa at MapQuest hadde ført henne til en ledig tomt utenfor rute 83 og Nielson Lane. En eiendomsmegler som hørte utvekslingen sa at selskapet hans var noteringsagent for eiendommen.
Synkronisitet, sier Soderholm.
A-ramme hovedbygningen sto ferdig i 2004. Undervisningen begynte like etter. Flere og flere føtter begynte å gå stien rundt dammen.
Det er ett spørsmål som henger over hagen: Ville elite, ultrakonkurransedyktige idrettsutøvere ha nytte av det Soderholms lærer? Ville de miste det som driver dem?
Det er nesten som Michael Jordan, når du ser på nivået han spilte, var han i en Zen-tilstand,'' sier Misty, 44. Phil Jackson snakket om alt det i bøkene sine. Han brukte mye av dette i treningen deres og mediterte med dem. Jeg tror en spiller som Michael Jordan brukte denne typen ting for å være på det nivået. Så hvem vet hvor faren min kunne ha vært hvis han visste om alt dette.’’
Nylig hadde Mets' manager og en av spillerne hans en høylytt, stygg hendelse med en av lagets beat-forfattere. Samme dag kom Cubs-fangeren Willson Contreras i en ropekamp med Braves-fangeren Tyler Flowers, noe som førte til at begge lags benker tømte seg ut på banen.
Så det samme spørsmålet på en annen måte: Er Gandhi og kranial sakral terapi forenlig med baseballens macho-verden?
Baseball er macho, sier Soderholm. Det er veldig konkurransedyktig. Det er veldig egobasert, grusomt - jeg kommer til å slå deg. Det vi lærer her er at vi egentlig alle er koblet sammen, og vi lærer virkelig av hverandre. Jeg vil gjerne tro at jeg ville bli bedre på grunn av alt dette, men for å være i den verdenen, må du ha den intensiteten. Hvis du ikke har den intensiteten, er jeg ikke 100 prosent sikker på at du kommer til å bli bedre. Jeg vet ikke. Jeg vet bare ikke.''
Det han vet er fred. Han sier han lever det.
Og han og Reinsdorf har gjort opp.
Jeg dukket opp for ham på en av SoxFests, sier han. Jeg sa til ham at jeg ville be om unnskyldning for forskjellene våre. Han sa: 'Ikke engang bekymre deg, det er i fortiden.' ''
Hvis bare verden kunne fungere på samme måte, mener han.
Vi mennesker har kjempet mot hverandre i tusenvis av år, sier han. Når skal vi lære at det ikke fungerer? Vi trenger flere ting som dette.''
Han nikker mot hagen sin, der svanene svømmer. Det er langt, langt fra fortiden.
वाटा: