Kjære Abby: Å ta vare på min alkoholiserte mor holder livet mitt tilbake
Egoistisk mors behov forstyrrer å ta fatt på et nytt liv med forloveden.
KJÆRE ABBY: Min mor og jeg har et forhold som ikke er sunt. Jeg vet at det kan få meg til å virke som en forferdelig person, men hør meg.
Jeg fikk aldri 'lov' til å være barn. Så lenge jeg kan huske har jeg tatt vare på henne fordi hun nekter å bli voksen. Faren min var ikke med på bildet. Jeg trodde at når jeg ble voksen og flyttet ut, ville hun gjøre noen livsstilsendringer, men det gjorde hun aldri. Jeg må hele tiden sette livet mitt og planene mine på vent for å imøtekomme hennes behov.
Hun vil ikke beholde en jobb, hun er alkoholiker, og fremfor alt har hun det i tankene at hun har vært en flott mor, og nå er det hennes tid til å 'leve for seg selv.' Abby, hun er den mest egoistiske personen jeg noen gang har kjent!
Forloveden min og jeg prøver å ta fatt på et eget liv, men jeg kan ikke gå videre fordi jeg hele tiden bekymrer meg for henne. Jeg elsker henne, og hun vil alltid være moren min, men jeg kan ikke holde på med dette, ellers vil jeg aldri kunne leve livet mitt. Hva burde jeg gjøre? — GJØR ENDRINGER I SØR-CAROLINA
KJÆRE GJØR ENDRINGER: Det kan kreve hjelp av en autorisert mental helsepersonell for å skille seg følelsesmessig fra moren din. Hun har ikke bare gjort deg til henne foreldre, hun ser ut til å være i fornektelse om to ting - hennes foreldres evner og hennes drikking. Du kan ikke løse disse problemene for henne.
Du og forloveden din burde absolutt begynn å konsentrere deg om livet du prøver å bygge sammen, og gjør det så geografisk fjernt fra henne som du kan klare. Dette kalles 'frigjøring', og forvent ikke at hun liker deg for å gjøre det.
KJÆRE ABBY: Mannen min og jeg deltok på en fest hjemme hos en av kollegene mine. Det var ca 15 gjester. Problemet var huseierens kjæledyr - to hunder som bor inne. Hundene fikk gå fritt under festen.
De bjeffet hver gang en gjest banket eller ringte på døren og hoppet på hver person som kom inn. De svevde ved folks føtter og ventet på at mat skulle falle ned eller bli gitt til dem. Det føltes som om vi ble forventet å klappe dyrene og samhandle med dem enten vi ville eller ikke. Huseieren gjorde ingen forsøk på å kontrollere hundene eller holde dem unna noen av gjestene.
Jeg misliker ikke dyr, men jeg vil ikke at andres kjæledyr hopper på klærne mine, prøver å slikke meg eller kommer nær maten min. To store trådkenneler var synlige langs en gang foran, som jeg antar blir brukt på dagtid mens huseieren er borte på jobb. Hva ville vært den høflige måten å be kollegaen min om å sette hundene i kennelene deres eller ute i garasjen mens gjestene spiste? – LIKER KJÆR, MEN ...
KJÆRE LIKER: For en dyreelsker er et kjæledyr et medlem av familien. Din kollega så åpenbart ikke noe galt med at hundene hans/hennes blandet seg med gjestene. Det er ingen høflig måte å be en vert om å sette et familiemedlem i garasjen under en fest. Å fortelle kollegaen din at du fant kjæledyrenes oppførsel forstyrrende kan løse problemet ditt, fordi han/hun sannsynligvis vil utelate deg fra fremtidige gjestelister.
Dear Abby er skrevet av Abigail Van Buren, også kjent som Jeanne Phillips, og ble grunnlagt av moren hennes, Pauline Phillips. Kontakt Kjære Abby på www.DearAbby.com or P.O. Box 69440, Los Angeles, CA 90069.
Det tenåringer trenger å vite om sex, narkotika, AIDS og det å komme overens med jevnaldrende og foreldre er i «What Every Teen Should Know». Send navn og postadresse, pluss sjekk eller postanvisning for $8 (US-midler), til: Dear Abby, Teen Booklet, P.O. Box 447, Mount Morris, IL 61054-0447. (Frakt og håndtering er inkludert i prisen.)
वाटा: