Marie Antoinettes redigerte kjærlighetsbrev til svensk greve dechiffrert av forskere
Brevene ble utvekslet mellom juni 1791 og august 1792 - en periode da den franske kongefamilien ble holdt under nøye overvåking i Paris, etter å ha forsøkt å flykte fra landet.
WASHINGTON – Ikke uten deg. Min kjære venn. deg som jeg elsker.
Marie Antoinette sendte disse uttrykkene for hengivenhet - eller mer? — i brev til hennes nære venn og ryktede elsker Axel von Fersen. Noen brukte senere mørkt blekk for å rable over ordene, tilsynelatende for å dempe det sprudlende, kanskje amorøse språket.
Forskere i Frankrike utviklet en ny metode for å avdekke den originale skriften, og skille ut den kjemiske sammensetningen av forskjellige blekk brukt på historiske dokumenter. De testet metoden deres ved å analysere de private brevene mellom den franske dronningen og den svenske greven, som ligger i det franske riksarkivet.
Det gjorde at de kunne lese de originale ordene og til og med identifisere personen som skrapte dem ut - Fersen selv.
Det er alltid spennende når du oppdager at du kan vite mer om fortiden enn du trodde du kunne, sa historiker Rebecca L. Spang, som studerer den franske revolusjonen ved Indiana University, og ikke var involvert i studien.
Brevene ble utvekslet mellom juni 1791 og august 1792 - en periode da den franske kongefamilien ble holdt under nøye overvåking i Paris, etter å ha forsøkt å flykte fra landet. Snart ville det franske monarkiet bli avskaffet, og neste år skulle både Marie Antoinette og mannen hennes, Ludvig XVI, bli halshugget.
På denne tiden brukte folk mye blomstrende språk - men her er det veldig sterkt, veldig intimt språk. Vi vet med denne teksten at det er kjærlighetsforhold, sa Anne Michelin, en materialanalytiker ved Sorbonnes forskningssenter for bevaring og medforfatter av forskningen publisert fredag i tidsskriftet Vitenskapens fremskritt .
De omfattende brevene, skrevet på tykt bomullspapir, diskuterer politiske hendelser og personlige følelser. De redigerte frasene, som gal og elsket, endrer ikke den generelle betydningen, men tonen i forholdet mellom avsender og mottaker.
Marie Antoinette og Fersen møttes i Frankrike da de begge var 18. De holdt kontakten til hennes død.
I det vestlige Europa på 1700-tallet er det en slags kult av bokstaven som en skriveform som gir deg tilgang til en persons karakter uten like, sa Deidre Lynch, en historiker som studerer periodens litterære kultur ved Harvard og ikke var involvert i studien.
Som en metaforisk tilstand av kle av seg, har de sviktet håret og viser hvem de egentlig er, sa hun.
Men kunnskapsrike forfattere var også klar over at brevene deres kan leses av flere publikum. Noen korrespondenter i Europa fra 1700-tallet brukte som kjent hemmelige koder og såkalt usynlig blekk for å skjule deres fulle betydning for visse øyne.
Brevene som ble utvekslet mellom Marie Antoinette og Fersen, som aldri giftet seg, ble endret i ettertid. Enkelte deler av teksten ble skriblet ut med mørkt blekk. Familien hans beholdt korrespondansen til 1982, da brevene ble kjøpt av det franske nasjonalarkivet.
I åtte av de 15 brevene forskerne analyserte, var det tilstrekkelige forskjeller i blekkets kjemiske sammensetning – andelen jern, kobber og andre grunnstoffer – til at de kunne kartlegge hvert lag separat, og dermed gjenopprette den opprinnelige teksten.
Dette er utrolig, sa Ronald Schechter, en historiker som studerer Marie Antoinettes bibliotek ved William & Mary og ikke var involvert i studien. Han sa at teknikken også kunne hjelpe historikere med å tyde redakterte eller sensurerte fraser og passasjer i diplomatisk korrespondanse, sensitiv politisk korrespondanse og andre tekster som har unngikk historisk analyse på grunn av redaksjoner.
Michelin sa at det mest overraskende funnet var at teamet hennes også kunne identifisere personen som sensurerte brevene. Det var Fersen, som brukte de samme blekkene til å skrive og redigere noen av bokstavene.
Motivasjonene hans er imidlertid fortsatt et spørsmål om spekulasjoner.
Jeg vedder på at han prøvde å beskytte hennes dyd, sa Harvards Lynch. Å kaste ut brevene hennes ville vært som å kaste ut en hårlokk. Han vil ha to uforenlige ting: Han vil beholde bokstavene, men han vil også endre dem.
वाटा: