Moro Alma Otter ville ha vært den perfekte motgiften mot offensive sjef Illiniwek
Et øyeblikks stillhet, vær så snill, for Alma Otter, den største skolemaskoten som aldri har vært (selv om det fortsatt kan bli det en dag).
Det lekne pattedyret ville ha vært det perfekte svaret på det stygge som har omgitt Chief Illiniwek, University of Illinois sin absurde, overfjærkledde tidligere maskot. Det ville ha satt akkurat den rette tonen: Maskoter skal være morsomme. De burde være dumme. De bør ikke være selvviktige. Og, mest av alt, bør de ikke være en rases tegneserieaktige skildring av en annen.
Akk, Illinois-studenter stemte 3807-3510 forrige uke mot å gjøre Alma Otter til skolens offisielle symbol. Det var en ikke-bindende folkeavstemning, noe som betyr at selv om den hadde vedtatt, ville resultatene blitt sendt videre til administrasjonen som en rådgivende.
Skolen har vært uten maskot siden 2007, da den kom til fornuften og innså at sjef Illiniwek ikke helt passet sammen med et ledende universitets uttalte mål om inkludering. Ikke hvis, du vet, indianere skulle inkluderes.
Noen få elever prøvde å fylle tomrommet med Alma, en søt oter. Finnes det andre typer oter enn søte? Jeg trodde ikke det var det før jeg gjorde noen uttømmende undersøkelser. Alt jeg kan si er, ikke Google sjøaure og babyseler.'' Hvis du gjør det, mister du den uskylden du har igjen.
Men elv oter, den typen du kan finne i vannveiene til Illinois, er søt og luftig! Noen av dere vil ikke ha søt og luftig i en maskot. Du vil at skolesymbolet ditt skal være voldsomt. Du vil ha en maskot til å fyre opp lagene dine. Men det er ingen sammenheng mellom alvorlighetsgraden av en maskots skue og hvor mange kamper et lag vinner. Illinois’ fotballag ville ikke anstrengt seg mindre hvis maskoten var en oter. Du kan sette inn Illini-fotballspøken din rett om … her.
De beste skolemaskotene er de ironiske, de som gjør narr av selve ideen om maskoter. Stanfords uoffisielle maskot er treet, som ser ut som et kunstprosjekt som gikk galt for noen fjerdeklassinger bevæpnet med grønn filt og Elmers lim. Og det er kjempebra. Å, og fotballaget har gått til 10 strake bollekamper.
Altså en oter? Ja takk!
Men når den menneskelige naturen er som den er, stamme og noen få grader unna sann nord, kan du ta det mest uskyldige kosedyret, gjøre det til en skoles offisielle maskot, og snart vil aluner bli knyttet til det utover det som kan anses som sunt. Og om ikke lenge ville det kosedyret begynne å få lengre tenner, øynene ville få en voldsom, litt forvirret glasur, og det ville trenge regelmessige legebesøk for å løse den overdrevne skumdannelsen rundt munnen.
Jeg elsket ideen om Alma Otter, men hvis historien forteller oss noe, så er det at fremtidige generasjoner av Illinois-aluner ville ha blitt så knyttet til pattedyret at de ville ha kjempet i hjel for å beholde det.
I SLEKT
• Illinois snubler igjen med 72-56 tap for Penn State i finalen i den ordinære sesongen
Jeg har aldri helt forstått fascinasjonen med skolemaskoter. Jeg kjenner hardbitte sportsforfattere som går inn i en barnlig tilstand hver gang diskusjonen går over til maskoter. Hva med den Brutus Buckeye!’’ vil de si om Ohio State's whatever-that-is. Du mener fyren kledd opp i joggebukser, en horisontalt stripete genser med navnet Brutus’’ på og et massivt hode som ser ut til å være laget av billig skum? Jeg forstår ikke ærbødigheten, men, greit, slå deg selv ut.
Mitt verdenssyn på college ble informert av min erfaring på Northwestern på slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 80-tallet. I løpet av mine fire år der vant fotballaget en kamp og uavgjort en annen. Uavgjort skjedde i den første kampen i mitt førsteårsår, og det var en 0-0-neglebiter i Illinois, noe som betyr at det stort sett var et tre som falt i en skog blottet for noen som brydde seg. Den ensomme seieren kom i den andre kampen i mitt andre år, og det var mot Wyoming. Yee-haw! Trettien strake tap fulgte.
Så jeg vil innrømme at det kan være betydelig psykisk skade her. Kanskje flere seire og en sunnere høyskoleopplevelse, sportsmessig, ville få meg til å omfavne maskoter slik mange av dere gjør, det vil si altfor entusiastisk. Det er foreldreløse barn der ute som vil dra nytte av kjærligheten og oppmerksomheten noen alumner legger på skolemaskotene sine. Det er barn av alumner som ville ha nytte av slik kjærlighet og oppmerksomhet.
På tross av all den morsomme og pelskledde haltheten er ikke Alma Otter på langt nær så latterlig som sjefen var. Høvdingen hadde lite til felles med den faktiske indianerkulturen, men det stoppet ikke støttespillerne fra å insistere på at den absolutt gjorde det. Sannheten er krigens første offer.
Jeg vil tro at Alma Otter vil gjøre comeback på et senere tidspunkt. Folk vil innse at det ble skapt i den ånd at alle maskoter skulle lages. En morsom ånd. En forent ånd.
वाटा: