Ny politisjef i Capitol valgt etter opprøret 6. januar

Melek Ozcelik

J. Thomas Manger, som sist tjente i 15 år som sjef i Montgomery County, Maryland, ble utnevnt til stillingen etter et omfattende søk, sa kilder.



På dette arkivbildet 15. juli 2015 taler politisjef J. Thomas Manger i Montgomery County på en pressekonferanse for å diskutere utviklingen i etterforskningen av forsvinningen av 10 år gamle Katherine Lyon og 12 år gamle Shelia Lyon i 1975 i Wheaton, Md. Manger, som har drevet store avdelinger i Maryland og Virginia, er valgt som sjef for US Capitol Police.

På dette arkivbildet 15. juli 2015 taler politisjef J. Thomas Manger i Montgomery County på en pressekonferanse for å diskutere utviklingen i etterforskningen av forsvinningen av 10 år gamle Katherine Lyon og 12 år gamle Shelia Lyon i 1975 i Wheaton, Md. Manger, som har drevet store avdelinger i Maryland og Virginia, er valgt som sjef for US Capitol Police.



AP

WASHINGTON — En polititjenestemann som har drevet store avdelinger i Maryland og Virginia er blitt valgt ut som sjef for US Capitol Police i kjølvannet av opprøret 6. januar, der pro-Trump-opprørere stormet bygningen i et voldsomt raseri, og forstyrret sertifisering av Joe Bidens presidentseier.

J. Thomas Manger, som sist tjente i 15 år som sjef i Montgomery County, Maryland, ble utnevnt til stillingen etter et omfattende søk, ifølge to personer som er orientert om saken. Personene var ikke autorisert til å diskutere utvelgelsesprosessen offentlig og snakket med The Associated Press på betingelse av anonymitet. Før det ledet Manger politiavdelingen i Fairfax, Virginia. Disse jobbene, samt en lederstilling i Major Cities Chiefs Association, har gjort ham til et kjent ansikt i Washingtons rettshåndhevelseskretser og på Capitol Hill.

Avgjørelsen kommer ettersom Capitol-politiet og andre rettshåndhevelsesbyråer sliter med å finne den beste måten å sikre Capitol og hvilken retning de skal ta den 2300-mannsstyrken som vokter bygningen og lovgiverne inne i den og fungerer som en samling av en nasjonal sikkerhet byrå og lokal politiavdeling.



Avdelingen har bedt om mer midler til flere offiserer og bedre opprørsutstyr. I mellomtiden ble det massive gjerdet som omkranset eiendommen tatt ned de siste ukene.

Capitol Police Board, som inkluderer husets og senatets sersjant til våpen og arkitekten til Capitol, er siktet for tilsyn med politistyrken og ledet søket.

Fungerende sjef Yogananda Pittman ble hevet til rollen etter at byråets øverste tjenestemann, Steven Sund, ble tvunget ut en dag etter opprøret.



Pittman, en mangeårig politimann fra Capitol, ble ikke forventet å få jobben permanent. Og utnevnelsen hennes gjorde lite for å dempe tumulten inne i avdelingen eller for å dempe bekymringer om feil med forberedelser og etterretningsdeling i forkant av opprøret.

Hun møtte kraftig kritikk fra sine egne offiserer etter at de sa at hun viste lite eller ingen lederskap på dagen for opprøret. Fagforeningen stemte overveldende for å vise ingen tillit til henne.

Ettersom inntrengerne brukte metallrør, treplanker, sjokkpistoler og bjørnespray, ble de langt undertalllige offiserene inne i bygningen overlatt til seg selv uten riktig kommunikasjon eller sterk veiledning fra veiledere. Offiserene var ikke sikre på når de kunne bruke dødelig makt, hadde mislyktes i å låse bygningen ordentlig og kunne høres forrykende radioanrop for sikkerhetskopiering da de ble dyttet i bakken og slått av opprørere, med noen igjen blodige.



Fem mennesker døde, inkludert en politimann fra Capitol og en kvinne som ble skutt av politiet.

Pittman hadde hatt ansvaret for etterretningen som førte til opprøret, som fanget politimennene på lur. Hun innrømmet overfor kongressen at flere nivåer av feil tillot pro-Trump-opprørere å storme bygningen, men benektet at rettshåndhevelse ikke hadde klart å ta trusselen på alvor, og la merke til hvordan Capitol Police flere dager før opprøret hadde distribuert et internt dokument som advarte om at ekstremister var klar. for vold.

Pittman ble den første svarte og kvinnelige politisjefen i avdelingens nesten 200 år lange historie etter å ha blitt en av de to første svarte kvinnene som ble forfremmet til kaptein. Avdelingen har lenge møtt påstander om rasisme, spesielt i et gruppesøksmål fra 2001 anlagt på vegne av mer enn 300 nåværende og tidligere offiserer som påsto at de tapte på forfremmelser og oppdrag til mindre kvalifiserte offiserer og ble trakassert med rasebetegnelser.

वाटा: