The Packers eier Bears - og spillet tommer også
Nok et tap, dette når Justin Fields er proppet på målstreken i fjerde kvartal.
Aaron Rodgers går av banen etter Packers 27-10 seier over Bears søndag kveld i Green Bay.
Stacy Revere/Getty-bilder
Jeg tipper at dere Bears-fans nå og da lurer på hvorfor deres høyere makt ikke har besøkt Green Bay det den har besøkt i Chicago. Ydmykelsen. Smerten og fortvilelsen. Du lurer på hvorfor fotballørkenen som Bears har bodd i så lenge, ikke har flyttet nordover til der Packers holder til.
Hvordan ville livet føles med en konsekvent vinnende fotballorganisasjon i Chicago? Hvordan ville livet føles hvis Packers falt i 30 år med fortvilelse?
Faen hvis du vet.
Packers slo Bears 27-10 søndag kveld i Green Bay, og ga dem 47 seire på de siste 62 møtene mellom de to lagene. Deres quarterback, Aaron Rodgers, har 24-5 mot Bears. Kom nå. Egentlig?
Ja virkelig. Og her er grunnen: Det er et spill med tommer, og Packers eier også målestokken. På fjerdeplass og et snev ved mållinjen, med Bears bak 24-10 sent i kampen, løp Bears quarterback Justin Fields ut av hagla. Hvorfor de gjorde det er nesten umulig å forstå. De hadde hamret ballen i strupen på Packers hele kjøreturen. Hvorfor ikke stille opp QB under midten, og la ham eller den robuste David Montgomery pløye foran? Kanskje den tidligere hovedtreneren Matt Nagy, som stadig ble kritisert for sitt spill under oppholdet i Chicago, avbrøt kommunikasjonen mellom den nye offensive koordinatoren Luke Getsy og Fields. Resultatet var at Packers stoppet Fields kort fra målstreken - selv om reprisen viste at han kunne ha krysset den.
I slekt'Det var det beste spillet vi hadde der på den tiden,' sa Bears-trener Matt Eberflus.
'Vi vil aldri vite om jeg kom inn eller ikke,' sa Fields.
Det større resultatet var det vanlige resultatet - nok en Packers-seier over Bears.
Tenkte du hva? Skulle søndagen bli annerledes? Nei, det gjorde du ikke.
Packers dominans over Bears er en av de tingene som bare er , som luft. Det er ikke det at du ikke vil ha mer ut av livet. Det er at for mange av dere er dette det eneste livet dere har kjent. Det er enkel matematikk. En og en er lik to. Kvadratroten av fire er to. Og Rodgers eier Bears. Packers quarterback brølte den følelsen til Bears-fansen på Soldier Field forrige sesong, og ingen i Chicago kunne komme med et annet svar enn skolegårdens replikk: «Ikke!»
Så alle – lag, fans og media – gikk inn i søndagens kamp på jakt etter et flimmer av noe, alt som kan tyde på begynnelsen på en tretiårs brann den andre veien. Disse bjørnene kan være i gjenoppbyggingsform, men det trenger ikke å bety undergang og dysterhet. Og flimmeret var der i første halvdel av søndagen, hvis du gjorde et ekstremt raskt mys. Forsvaret holdt Packers til et feltmål på en 13-spills kjøretur for å åpne kampen. Bears' krenkelse svarte med en 71-yard touchdown-kjøring, ledet av Fields, som hadde en 30-yard fullføring og en 3-yard scoring.
Så, ja, en ekte Bears leder over Green Bay.
Og så – oh, nei – tre touchdowns i andre kvartal av flokken, en 24-7-ledelse i pausen og en mørk påminnelse om tingenes naturlige orden. Green Bay løp over hele Bears-forsvaret. The Bears' krenkelser så ut til å være først nede.
Så den sjansen i fjerde kvartal og nok en påminnelse, den vanlige: The Packers eier faktisk Bears. Den harde kjøringen av Montgomery hadde Green Bay i hælene. Det smarte, det eneste, egentlig, var å la ham slå den inn i målsonen på fjerde og tommer. Bears kunne kutte ledelsen til 24-17, og etter det, hvem vet?
Men, nei. Død av hagle.
Så Bears fant ut en ny måte å tape mot Packers på. Hvem visste at det var så mange valg?
Bears-Packers er mange ting, men en konkurransedyktig rivalisering er ikke en av dem.
Hvis du var ute etter fremgang fra Fields passeren søndag kveld, ble du skuffet. Han kastet ballen bare 11 ganger og endte opp med et avskjæring og en pasningsvurdering på 43,8.
Å erstatte en franchise-quarterback, Brett Favre, med en annen, Rodgers, som Packers har gjort, er et spørsmål om klokskap og skarphet. For Bears er hovedsynderen udugelighet fra eierskapets side. Men likevel … så mye tap for ett lag? Det er enten en forbannelse eller det er fullt mulig at McCaskeys er allergiske mot fortreffelighet. Det store håpet i Chicago er at Fields er motgiften. Men det er alt det er nå. Et håp.
The Bears kom inn i søndagens kamp på en skikkelig høyde etter å ha opprørt 49ers i uke 1. Spørsmålet i uke 2 var om de ville komme ned til jorden. De traff den metaforiske frosne tundraen.
Vil ting noen gang endre seg for Bears? Spør det til din høyere makt - hvis den eksisterer. Mangelen på suksess mot Packers reiser alvorlig teologisk tvil.
वाटा: